Pandemikritikk i Brennpunkt

Sykehusbehandlingen av enkelte pasienter beskrives gjennom et intervju med Øyvind Skraastad, leder av intensivavdelingen på Rikshospitalet, om Rikshospitalets arbeid med ECMO-behandling (extracorporeal membrane oxygenation) under pandemien i 2009. Dette sammenstilles med et intervju med en svensk lege som beskriver sitt behandlingstilbud på Karolinska sjukhuset. I innslaget oppgis også antall døde under ECMO-behandling ved de to sykehus. Denne sekvensen er egnet til å skape inntrykk av at Rikshospitalet har en dårligere kvalitet i ECMO-behandlingen og for gruppen av influensapasienter med lungesvikt generelt.

Det er en kontinuerlig vitenskapelig diskusjon rundt hvilken rolle ECMO-behandling skal ha ved avansert lungesvikt. Brennpunkt fremholder at ECMO-behandlingens rolle er avklart gjennom å vise til en spesifikk studie publisert nylig. Det er problematisk fordi det er noen metodediskusjoner forbundet med denne studien. Dessuten er det behov for et større antall pasienter i flere studier for å gi et godt grunnlag for å vurdere kvalitet av ulike behandlinger mot hverandre. Disse resultatene gjør at det er en relevant og pågående diskusjon i fagmiljøet. Hvilken rolle ECMO skal ha ved behandling av pasienter med lungesvikt, er fortsatt ikke fullt ut avklart. Det er individuelle vurderinger av behovet hos hver pasient som er helt vesentlige.

Vi har tre alternativer for behandling av ved lungesvikt i intensivavdelingen. Alle har til hensikt å tilføre oksygen og å fjerne kulldioksid fra blodet, uansett sykdomsårsak:

• Respiratorbehandling, som er kunstig åndedrett til hjelp for lungene
• Høyfrekvent oscillasjon, som er kunstig åndedrett med rask inn-/utføring av små luftmengder
• ECMO, som er bruk av en mekanisk pumpe og et lukket slangesystem slik at man kan ta blod ut av kroppen og la det passere en kunstig lunge. En respirator brukes samtidig.

På Rikshospitalet har man drevet ECMO-behandling siden 1993 og behandler ca 20 pasienter i året ved denne metoden. Disse pasientene har enten hjerte- eller lungesvikt. Karolinska sjukhuset i Sverige driver ECMO i hovedsak for lungesvikt, og behandler ca 35 pasienter i året, for hele landet. Det er ikke helt sammenlignbare funksjoner og drift ved de to enhetene.

Om Rikshospitalet om H1N1-viruset

Flertallet av pasientene som kom til Oslo universitetssykehus i forbindelse med H1N1-pandemien, kom til den høyspesialiserte virksomheten på Rikshospitalet fra andre sykehus, fordi de var spesielt tungt rammet av influensaen. De kom altså for å få den mest avanserte behandling for lungesvikt som fagmiljøene rår over.

Intensivavdelingen på Rikshospitalet har hatt 22 pasienter med diagnosen H1N1. I alt 8 av 22 pasienter døde av svineinfluensa.

6 av de 22 pasientene ble behandlet på ECMO. 2 døde under ECMO-behandling. ECMO ble vurdert for samtlige av de pasientene som døde.

Flertallet av de pasientene som døde hadde såkalte "multiple risikofaktorer", det vil si multitraume, medfødt stoffskiftesykdom, morbid fedme, langvarig respiratorbehandling og lungefibrose etter behandling på annet sykehus.