OL i Vancover, hva blir årets dopingproblem?

Norges laboratorium for dopinganalyse ved Oslo universitetssykehus arrangerte presseseminar.

Tekst og foto: Anders Bayer

Samlet til konsentrert kunnskapsshot ved VIP-tribunen på Ullevål Stadion var hele toppsjiktet av norske sportsjournalister. Tradisjon tro, på oppløpssiden til nok en runde med olympiske leker. Arrangør var Norges laboratorium for dopinganalyse ved Oslo universitetssykehus (OUS), Aker og Antidoping Norge.

Hva blir årets dopingproblem?
- Tittelen laget jeg bare for å lokke dere hit, sa Peter Hemmersbach fra Oslo universitetssykehus til god latter fra pressen. Hemmersbach er akkreditert som medlem av "IOC Medical Commission Games Group" og pakker om få dager kofferten for å delta i sitt 10. OL - som dopingjeger. Ikke mange som kan notere seg for like mange olympiske leker som ham!

- Hva regner vi med å stå overfor denne gangen, spør han oss. EPO, reseptorer og humant insulin trekker han frem som eksempler. - Mye av dette er utrolig vanskelig å analysere. - Bare det at rekkefølgen i to av et utall sammensatte aminosyrer i insulinet er ombyttet kan bety store og dramatiske forskjeller, sa Hemmersbach. Han presiserte også at å dope seg med insulin er en meget farlig risikosport.

Blodpass og bloddoping
Hva er så dopingjegernes siste sett med våpen i jakten på uærlige idrettsutøvere? "Athlete's Biological Passport" (ABP) tar bl.a. sikte på en kartlegging av den enkelte idrettsutøvers hemoglobinnivå målt over tid. Ved å ha kunnskap om hematologiske faktorer som dette kan man gjennom prinspippet om blodpass kunne avdekke dopingbruk som i tradisjonelle kontroller fortsatt ikke lar seg avsløre.

Per Wiik Johansen fra Antidoping Norge og Yvette Dehnes fra OUS snakket mer om bloddoping og bruk av EPO (erytropoietin). - Dette er det for tiden mange som blir tatt med, sikkert fordi de tror at sjansene for å bli tatt for dette er små. Ved å ta i bruk blodprofiler blir utøveren faktisk sin egen kontroll, sa Wiik Johansen og fortalte hvordan en systematisk oppfølgning av den enkelte utøver over tid gir normalkurver som lett vil indikere eventuelle avvik som kan indikere, eller sogar bevise, bruk av ulovlige stoffer.

John Henninge fra OUS tok for seg deteksjonsgrenser, påvisningstid, varighet av effekt og ønsket tid for dopingkontroll for ulike dopingpreparater.

Stor fokus på antidopingarbeidet
- Det er positivt at det er flere som arbeider med antidoping nå enn noen gang tidligere, sa leder for Antidoping Norge, Anders Solheim. - Vi håper nå at vi får et OL der vi kan se at det er "de rene" som vinner, samtidig som rettssikkerheten ivaretas slik at ingen uskylding blir hengt ut. Solheim kunne videre fortelle at norske idrettsutøvere ønsker lengre straffer for dopingbruk. Idrett har endret seg de siste ti årene. Mange utøvere kan i dag ha en toppkarriere i 20 år. Da medfører en utestengelse på to år for dopingbruk en relativt liten sjanse å ta, sa Solheim.

FAKTA:

Norges laboratorium for dopinganalyse (tidligere dopingseksjonen ved Hormonlaboratoriet ved Aker universitetssykehus):

Laboratoriet er WADA-akkreditert og organisatorisk plassert i avdeling for farmakologi under klinikk for diagnostikk og intervensjon (OUS). Laboratoriet overvåkes og kontrolleres nøye hvert år for å opprettholde sin akkreditering som WADA-godkjent dopinglaboratorium.

LES MER:

Norges laboratorium for dopinganalyse
Antidoping Norge
OL i Vancover
WADA