Arv påvirker hjernestørrelse

Professor Ole A. Andreassen

Resultatene ble publisert i det anerkjente amerikanske vitenskaplige tidsskriftet PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences of the USA) 5. januar i år.

Noen mer utsatt enn andre
Det er første gang det er funnet en vanlig genvariant som kan påvirke normal variasjon av hjernens oppbygning. Nå samarbeider flere forskere for å finne andre genvarianter som er med på å bestemme hvordan hjernen utvikler seg.

Ved først å beskrive hvordan vanlige gener påvirker normal hjerneutvikling, kan man senere undersøke hvordan sykdomsgener, sammen med miljøforhold, påvirker utviklingen av sykdommer i hjernen. Det kan bidra til at noen er mer utsatt for psykiske sykdommer enn andre.

- Vi har kommet ett skritt nærmere i å finne løsningen på hvorfor noen blir psykisk syke og andre ikke, men vi har fortsatt en lang vei å gå for å forstå hvordan psykiske lidelser utvikler seg, sier leder for den norske delen av forskningsgruppen, professor Ole A. Andreassen ved Oslo universitetssykehus.

Utvikling av hjernen over tid
Menneskehjernen har vokst dramatisk gjennom evolusjonen fra våre stamfedre med apene frem til i dag. Den moderne menneskehjernen er nå tre ganger større enn normalt for et pattedyr på vår størrelse.

- Det virker rimelig at slike anatomiske endringer av hjernen har sin basis i genetiske forandringer, men vi vet lite om de prosessene som har inngått i denne utviklingen, sier Andreassen.

Viktige brikker i gåten
De norske forskerne har samarbeidet med forskere i San Diego i USA. De har brukt hjerneavbildingsstudier (MRI), statistikk og genetiske undersøkelser for å finne forbindelser mellom nedarvede, genetiske variasjoner i gener og størrelsen på forskjellige hjerneområder, hos 944 voksne personer, både friske og de med psykiatriske og nevrologiske tilstander.

Nå går forskerne videre for å se om de resultatene de har oppnådd så langt kan være viktige brikker i å løse gåten rundt psykiatriske sykdommer. De vil vurdere hvordan både det genetiske miljøet og det psykososiale miljøet påvirker sykdomsutviklingen.

- Vårt hovedmål er å finne årsaken til hvorfor alvorlige psykiske lidelser oppstår og hvordan vi kan forbedre behandlingen av dem i fremtiden, sier Andreassen.

Forskningsmiljøet
Studien går ut fra forskningsgruppen TOP, som nå har fått fornyet støtte fra Helse Sør-Øst. Den er delvis basert på et utenlandsopphold for postdoktor Lars M. Rimol, finansiert av Oslo universitetssykehus. Den norske delen av studien er basert på et samarbeid med Nevrorøntgenavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Helse Sør-Øst har tildelt avdelingen en kjernefasilitet for hjerneavbildnings-forskning i regionen.